Forutsetninger for en bærekraftig profesjonell hjelperrolle

Abstract

Vår tids trusler mot bærekraftig utvikling bunner i et problematisk samspill mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold og manglende helhetstenkning både i et generasjonsperspektiv og i et globalt perspektiv. I dette utfordringsbildet får utdanningene viktige oppgaver, også helse- og sosialutdanningene. Sentralt i Unescos strategi står en økt vektlegging av transformativ pedagogikk der studentene øves i kritisk refleksjon, i å utfordre egne referanserammer og i å innta ulike og nye perspektiver. Helse- og sosialprofesjonene er viktige endringsagenter i vårt samfunn, potensielt på både individ- og systemnivå. Samtidig stilles det helt spesielle krav til endringsagenter i bærekraftsammenheng fordi et perspektiv om gjensidig avhengighet må ligge til grunn, for både relasjoner menneske til menneske og menneske til natur. Dette krever en endring av innstilling og modus som åpner for mer dialog, mer samhandling og mer kollektivitet. I dette essayet ser jeg på den profesjonelle hjelperrollens betydning for bærekraftig utvikling og diskuterer mulige kjennetegn ved en bærekraftig hjelperrolle. Nøkkelord: hjelperrolle, profesjoner, bærekraft, utdanning, kjerneroller