Bærekraft og backshoring – teoretiske refleksjoner

Abstract

Over flere tiår har norsk produksjon blitt flyttet fra høykostland til lavkostland, såkalt offshoring. I de senere år har vi imidlertid sett en økende oppmerksomhet rundt det å flytte produksjon tilbake til opprinnelseslandet, kalt backshoring (Gray, Skowronski, Esenduran & Rungtusanatham, 2013). Nyere studier av dette fenomenet har hovedsakelig sett på motivene for å bringe produksjon tilbake til opprinnelseslandet. Til tross for at bærekraft fremstår som en relevant driver for relokalisering av produksjon, har dette i liten grad blitt studert som et selvstendig motiv eller resultat av backshoring (Orzes & Sarkis, 2019). I dette essayet går jeg grundigere inn i litteraturen om backshoring og bærekraft, for så å finne ut hvordan den adresserer sammenhengen mellom bærekraft og backshoring. Transaksjonskostteori og ressursbasert teori har vært de dominerende teorier for å forklare backshoring. Med utgangspunkt i bærekraftsbegrepets tre dimensjoner, økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, drøftes disse teorienes begrensninger. Institusjonell teori foreslås som et alternativt teoretisk rammeverk for å analysere hvordan bærekraft kan spille en rolle i bedrifters strategiske beslutninger om backshoring. Nøkkelord: offshoring, backshoring, bærekraft